av Kato Gulbrandsen.
Det heter: Tiden er en elv, –
et hav, – en pil, – et hjul.
Mens Viten byr: Tid finnes ei,
vår tanke ‘Tid' er hul.
Slik Viten er dog gresk for meg
som ikke ånder tall,
Men lever i lyrikkens skog
og skyr logikkens hall.
For meg er Tiden blot en Sol
som sirkler våre liv,
og lyser verdens vidder opp,
gir mann og jord sitt driv.
På visse dager syns den varm,
og kvikk, og svett, og ung;
På visse andre syns den kald,
og treg, og tørr, og tung.
Foruten Sol blir livet stivt.
For puls – slipp Tiden inn!
Mon de som sier: Tid er løgn,
har skyer i sitt sinn...?
Jeg soler meg i Tidens lys,
dikter mens det er dag.
Kun frosne netter drømmes det
at Tid er et bedrag.