Stoner og den perfekte roman


John Williams’ «Stoner» (1965) har blitt beskrevet som en perfekt roman. Hva en slik hyllest egentlig betyr er ikke godt å si, men det jeg antar at anmelderen mente, var at det ikke er mulig å tenke seg hvordan «Stoner» skulle kunne forbedres — at den ikke inneholder noen såkalte «feil». Jeg leste denne anmeldelsen før jeg fikk sjansen til å sette meg ned med Williams’ bok, noe som selvfølgelig førte til at et par speidere i min underbevissthet ble satt på ufrivillig vaktpost, på leting etter feil og mangler i denne såkalt «perfekte» romanen. </