av Erling Røhmer.
Radmager, lutfattig, skallet og blek, Herr Enok var blitt til et stakkarslig krek. Han tigget og ba Nedi Tollbugata – Men det var sjeldent noen faktisk ga. Hadde du bare sett han For førti år siden Da hadde du bliven Riktig sjenert, Da hadde du skjønt hvilken død – Hvilken sorg – Det er i hans nød, At han bor på et torg.