Under jul

av Jonas Lie.

Juleaften 1904, av Carl Larsson.


Innunder jul, hvor er det trist,

snefokk og kulde og kortere dage,

sinnet bøyer seg ned til sist,

vet ikke hvor det skal motet tage;

mindre og mindre av dag det lyser,

hjertet i kulde og mishåp gyser,

kommer ei jul?


Året, som stod ved sanktehans

lyst mellom blomster i sommerdagen,

nu er det fattig på sol og glans,

ligger og syger på sneens lagen,

fryser og føler sin kraft er omme –

så må det være, før jul kan komme.

Kommer ei jul?


Sådan stred verden en vinter hård,

lengtet med soltrang i hjertegrunnen,

stred med en vinter på tusen år,

tenkte den skulle til våren vunnen.

Men, da den følte sin kraft var omme,

da først lot Herren sin sol nedkomme,

da først kom jul.


Midt uti mørkets og jordens kuld'.

mens vår sår er ved å dale,

stiger Vårherres opp som jul,

blir det sankthans i himlens sale;

nettopp som jord ei mer kan råde

kommer et frelsens vell av nåde,

så kommer jul!