top of page

Vann på en annen planet

av Håkon Strand Bølviken.

"Uranus" fra Tthe adventures of Captain Future. (Maps of The Worlds of Tomorrow).

Romskipet på vei til Altron fra Jorden slet seg opp fra bakken. Det var langt fra det beste skipet på markedet, og med langt fra det beste mannskapet, men hva mer kunne man forvente fra en farkost som pendlet til en slik gudsforlatt utpost som Altron?


Passasjerene satt fastspent og så ut av vinduene. De prøvde så godt de kunne å glemme den ukomfortable turen de hadde foran seg — men som en tropp gretne flyvertinner tilsynelatende gjorde sitt aller beste for å minne dem om. Synet utenfor var heller ikke spesielt oppløftende: et par hurtig krympende skipsmekanikere som stirret taust opp på romskipet med bekymrede blikk.


Idet de forlot atmosfæren gikk det noen vakter igjennom kabinen for å se at alt var rolig. Det har seg nemlig slik at den typen som reiser til Altron ikke er den du helst vil ha nær lommeboken din. Alt var likevel som det skulle, helt til to mennesker, en mann og en kvinne — først den ene, deretter den andre—løsnet på setebeltene sine og listet seg vekk til et kott ved midten av skipet. De hadde begge merket seg dette stedet som et utmerket sted å gjemme seg.


Snart befant de seg begge gjemt bak noen esker og skrot, så langt bak i det skitne kottet at de var sikre på at ingen ville finne dem. Men, som enhver som har lekt gjemsel har erfart er det å gjemme seg i nærheten av en annen ikke spesielt lurt. Det er nemlig vanskelig å la være å snakke med den andre — spesielt når det er noen du ikke kjenner så godt. Det er jo heller ikke så mye annet å gjøre når man sitter klemt inne i en krok, hvor enn irritert man må være over at noen valgte å gjemme seg på samme sted som deg.


«Hei,» sa mannen, noe usikker på etiketten i slike situasjoner.


«Å, hallo. Jeg går ut ifra at du også gjemmer deg fra vaktene?»


«Ja. Er det egentlig normalt med så mange vakter på et romskip?»


«Aner ikke. Jeg har aldri vært på et romskip før, har du?»


«Nei. Jeg lurer på om de kommer til å finne oss.»


Kvinnen stirret bort på døren.


«Så,» fortsatte mannen, «hvorfor gjemmer du deg?»


«Det vil jeg helst ikke si.»


«Du trenger ikke vær redd for at jeg skal sladre. Som du ser har jeg ikke lyst til å snakke med autoritetene jeg heller.»

<