Veslemøy

av Arne Garborg.

Morgen, av Edvard Munch.

Ho er mager og myrk og mjaa

Med brune og reine Drag

Og Augo djupe og graa'

Og stilslegt, drøymande Lag.


Det er som det halvt um halvt

Laag ein Svevn yver heile ho;

I Rørsle, Tale og alt

Ho hev denne døyvde Ro.


Under Panna fager, men laag

Lyser Augo som bak ein Eim;

Det er som dei stirande saag

Langt inn i ein annan Heim.


Ho gjeng aat sin Omnskraabenk

og set seg, men veit det knapt,

og tek denne Mjølkeskjenk

og sit der roleg fortapt.


Berre Barmen gjeng sprengd og tung,

Og det bivrar um Munnen bleik.

Ho er skjelvande sped og veik,

Midt i det ho er ven og ung.